Nsima, mandaz og Coca Cola

Det finnes ikke MacDonalds i Malawi. Det er en befrielse selv om en iskald milkshake hadde gjort seg i varmen… Nsima er derimot den mest vanlige matretten og består av en slags kokt, størknet maismel velling – NAM... All smak er totalt fraværende og det samme er nok også de fleste næringsstoffer. Men det fyller vommen og er svært så billig. Mandaz derimot er smultringer uten hull – feite og gode. De fyller også vommen og enda litt til da det er umulig å stoppe etter bare en – På sykehuset selger en gruppe kvinner mandaz hver onsdag til inntekt for prosjekter i sine respektive landsbyer. Onsdag gledet vi dem med å raske med oss en bøtte med 120 fete, nystekte boller… Nå var det riktignok ikke bare Ann-Mari som momset i seg godbitene, men de malende ungdommene forsynte seg med 3 i slengen og bøtta ble fort tom…

Kylling er den mest vanlige middagsretten, men vi har forgjeves lett etter svenske kyckling fileter i butikken. Her må man ta beina fatt og fange middagen selv. Det er ikke uvanlig å kjøpe den på vei til jobb og holde den levende på kontoret til arbeidsdagen er over. Da er det bare å fange den, putte den under armen, hoppe på bussen og komme seg hjem. Bali kyllinggryte blir ikke like rask å lage når man først må fange beistet, kakke av hodet, strippe den for fjær og så dele opp kjøttet. Lenge leve Svinesund!

Coca Cola finner man overalt! Ute på den mobile helsestasjonen som driver forebyggende helsearbeid, slenger man alltid med en kasse eller fire ut til landsbyene. I samme omgang som man deler ut vaksiner og vitaminposer, får kvinnene med seg en flaske Cola hjem. I et land hvor tannhygiene er nærmest fraværende, er dette et utmerket forebyggende tiltak. Vår medbrakte beholdning på 50 tannbørster og 100 tannkremtuber har vist seg utilstrekkelig for å rette opp skadene.