Prosjektet

Prosjektet vårt bestod i å sette i stand et rom for kvinner som kommer fra landsbygda til sykehuset for å føde. Pga av dårlig offentlig kommunikasjon føder ofte kvinnene hjemme noe som fører til komplikasjoner og av og til mors eller barnets død. Gjennom å gi dem et sted å oppholde seg frem til fødselen starter, kan kvinnene ta turen til sykehuset i god tid før termin.
Midlene vi fikk inn gikk til oppussing av rommet, innkjøp av senger, madrasser og sengetøy, samt myggnett for å forebygge malaria. I løpet av oppholdet får kvinnene informasjon av forebyggende art, samt tilbud om å teste seg for Hiv. Vi kjøpte også inn morsmelkerstatning til noen Hiv-positive mødre for å forhindre smitte gjennom amming til barnet.

tirsdag 7. oktober 2008

Hodeplagg og annet man bør ha på seg

For ei som aldri har dekket håret med annet enn topplue og skaut, er det fascinerende å se hvordan de malawiske kvinnene skrider lett av sted med klesvasken på hodet. Og faktisk har jeg i løpet av oppholdet funnet ut at klesvask bare er barnemat for kvinnene på bygda; store kvisthauger, planker, bøtter med vann, kofferter, banangreiner og annen innhøstning fra åkrene baerer de rundt på. En gang oppdaget jeg til og med en kvinne med to kasser cola og en handlepose på toppen rusle opp den bratte stien hjem… Men det mest spektakulære hodeplagget var likevel kvinnen med 17 kjeler linket sammen på vei til markedet. Hun så ut som en eneste stor metall figur tatt rett ut fra ”Robotene”. Håper virkelig hun hadde litt mindre last med hjem – Noen er imidlertid mer moderate og bærer boka eller vannflaska si på hodet – det er selvfølgelig mye mer praktisk enn å ha den i hånda eller veska.

For å gå mer i ett med den øvrige befolkningen gikk Ann-Mari og jeg raskt til anskaffelse av en chitenje – et praktisk omslagsskjørt med mange funksjoner. Kvinnene her nede bruker chitenjen til alt fra skjørt, til å feste de små barna sine i på ryggen, til sitteunderlag, for å beskytte finere klær eller feste ting på hodet. For vår del brukte vi chitenjen første gang i forbindelse med at vi skulle ut på landsbygda. De andre sykepleierne anbefalte sterkt å ta den utenpå sykepleieuniformen da hvite klær og rødt veistøv passer dårlig sammen. Problemet var at jeg denne dagen ikke hadde fått med meg to viktige punkt; tilbehør og knyteteknikk. Jeg merket allerede før avgang at svetten meldte seg raskt i lysken. Å rusle rundt i tette sykepleiebukser OG skjørt i 30 graders varme og stekende sol, var mildt sagt hett… Varm som jeg var, stakk jeg en kjapp tur innom toalettet og puttet buksa i sekken – ingen ville jo merke at jeg bare hadde sykepleieskjorta på for skjørtet gikk ned til anklene. Vi kom oss av gårde og kjørte en god stund på humpete veier. Det var trangt i bussen og Ann-Mari var nok litt misunnelig på mitt klesvalg. Vel fremme hilste en stor gruppe oss velkommen – ikke ofte de fikk utenlandsbesøk. Vi var kjempespente! Men så merket jeg konsekvensen av min manglende kunnskap om bruk av chitenjen; for det første skal det knytes to knuter – en i hver ende som skal vendes i motsatt retning for å feste skjørtet godt. Deretter er det viktig å bruke et kort underskjørt. Jeg feilet på begge disse punktene og hilste dermed landsbyen med en flagrende chitenje i det jeg steg ut av jeepen. Om de aldri hadde sett snø før ble de nok muligens likevel snøblinde i sitt møte med mine kritthvite lår, mens jeg plutselig ble ekstremt solbrent i toppen…

Ingen kommentarer: