Oppsummering av prosjektet

Det er ikke lett å skulle oppsummere et prosjekt som dette. Vi har forlatt Malawi nå, men alle inntrykkene svirrer fremdeles litt kaotisk rundt og det er vanskelig å sortere erfaringene. Det har vært en mektig opplevelse, en tankevekker og en inspirasjon til videre prosjektarbeid.

På to uker har vi med utrolig støtte fra Norge klart å pusse opp og dekorert to rom, hvorav vi møblerte det ene med 20 senger inkludert madrasser, sengetøy, puter, tepper, myggnett og skillevegger. Vi fikk også sydd og hengt opp gardiner, samt satt inn en liten sofagruppe med salongbord og ett oppbevaringskap. I tillegg strakk pengene også til innkjøp av morsmelkerstatning for seks nyfødte barn av hiv-positive mødre, samt 1000 vitaminposer som tilsettes maismel for å øke næringsinnholdet i nsimaen under den kommende hungersperioden.

Prosjektet med å skape en hyggelig og informasjons givende ventetid for de gravide fra landsbygda ble imidlertid også til enda et prosjekt. Ved å trekke inn ungdoms- og kvinnegruppen i Ekwaiweni skapte dette et enormt engasjement og samarbeid i landsbyen. Gutter som tidligere har hatt lite å vise til, fikk nå en mulighet til å vise at de har talenter. To av guttene fremsto som dyktige snekkere, og de plukket med seg to hjelpere til å lage møblene. På bakgrunn av prosjektet har de nå fått bestillinger på nye møbler fra landsbybeboere og har derfor begynt å tjene penger på snekringen. Noen av de andre guttene hadde store kunstneriske talenter og resultatet av veggmalingene har ført til at sykehuset ønsker å benytte dem til å dekorere andre avdelinger. Jentene i kvinnegruppa sydde sengetøy og gardiner og innså at ved å kjøpe inn rimelige materialer og legge ned et stykke arbeid, vil de kunne skape nye produkter de kan selge på markedet. Vi snakket også om andre muligheter for disse kvinnene. I landsbyen fant vi nemlig mange ubenyttede ressurser. Utfordringen ligger her i opplæring og kreativitet. Dette hadde vært en spennende innledning på et nytt prosjekt…

Men mest av alt har ungdommene fått anerkjennelse gjennom dette prosjektet. De er stolte over resultatet og har overrasket mange. Og ikke minst har de selv sett gjennom andre prosjekter ved sykehuset, at de er minst like god arbeidskraft som de faste ansatte. Det ga selvtillit.

Vi har lært at dersom man tør å ta en utfordring, er sta nok, har støtte fra mange nok venner og bekjente, tror på seg selv, har tålmodighet og tar sats – kan man få til det umulige. Kanskje virker det hele som et lite og enkelt prosjekt, men vi har absolutt møtt på utfordringer og lært mye om prosjektarbeid. I et så fattig land som Malawi, må man trå forsiktig. Det er fort gjort å skape intern strid og sjalusi dersom oppmerksomheten eller fordelen oppfattes som urettferdig. Det er heller ikke lett å forsvare pruting når man har hvit hud og oppfattes som rik. Til slutt kom vi likevel veldig bra ut av det siste og fikk til og med ekstra rabatt fra to av butikkene etter å ha fortalt om prosjektet og blunket med store, blå øyne… Det føltes som en seier! Prosjektet har også vært en tålmodighetsprøve og for to jenter med prosjektansvar i et mannsdominert samfunn hvor det er MENN som tar avgjørelser, må vi vel innrømme at vi har tråkket på noen tær. Vi har likevel også vunnet respekten fra mange menn og fått tilbakemeldinger om at vi har satt et godt eksempel for kvinner vi har møtt. De har sett at kvinner også kan bidra og at deres kunnskap og innsats teller. Det har vært en stor oppmuntring!

Om to uker kommer rektoren på sykepleieskolen i Ekwendeni til Oslo. Da har han med bilder fra det helt ferdige resultatet og vi gleder oss til å treffe ham igjen. Samtidig vil vi nok snakke om hva slags muligheter vi har for videre samarbeid enten gjennom et nytt prosjekt eller gjennom utveksling av studenter. Uansett vil vi følge med på utviklingen både ved sykehuset i Ekwendeni og i ungdoms- og kvinnegruppen i Ekwaiweni. Og får vi muligheten skal vi ikke se bort i fra at vi kaster oss på et nytt prosjekt igjen…