Prosjektet

Prosjektet vårt bestod i å sette i stand et rom for kvinner som kommer fra landsbygda til sykehuset for å føde. Pga av dårlig offentlig kommunikasjon føder ofte kvinnene hjemme noe som fører til komplikasjoner og av og til mors eller barnets død. Gjennom å gi dem et sted å oppholde seg frem til fødselen starter, kan kvinnene ta turen til sykehuset i god tid før termin.
Midlene vi fikk inn gikk til oppussing av rommet, innkjøp av senger, madrasser og sengetøy, samt myggnett for å forebygge malaria. I løpet av oppholdet får kvinnene informasjon av forebyggende art, samt tilbud om å teste seg for Hiv. Vi kjøpte også inn morsmelkerstatning til noen Hiv-positive mødre for å forhindre smitte gjennom amming til barnet.

mandag 22. september 2008

Humpetitten

Aa delta i trafikken i Malawi er ett kapittel for seg... Fartsskilt er overfloedige og den mest respekterte veiregelen er aa traakke klampen i baann og haape at bilens understell holder. I tettbebygde stroek er det spesielt viktig at bilhornet fungerer slik at man kan spare bremseklosser og kanskje noen liv - aa dra paa verksted koster jo tross alt en del... Som myk trafikant er det med andre ord viktig aa holde seg i veigroefta og be om at den passerende bilen ikke faar sleng og havner dit du er. Aa ha med vaatservietter og helst ta paa dykkemaske kan vaere lurt da veiene mildt sagt er stoevete.

Denne helgen fikk vi virkelig erfare hvor daarlig veistandarden er i Malawi. Loerdag var vi nemlig invitert med paa graduation i Livingstonia - en viktig historisk by nord i landet. Stedet ligger hoeyt paa et plateu med nydelig utsikt utover massive fjellformasjoner. Utsikten, selve skoleomraadet og de nystekte donutsene var ogsaa dagens hoeydepunkt. Det eneste positive med selve kjoereturen var vel bare de tusen cellulittene vi fikk knust i romperisteren vi satt paa med. Stoevete, SVINGETE jordveier tok oss frem og tilbake og vi oensket vel begge at vi hadde hoppet over frokosten den morgenen...

Soendagens tur til Lake Malawi ble imidlertid mye mer behagelig til tross for nesten like daarlige veier. Innsjoen er Afrikas tredje stoerste og har flere fiskearter enn man finner i hele det nordlige Atlanterhavet. Fra land virker den som et hav, med brusende boelger som slaar inn mot stranden, og vann saa langt oeyet kan se. Her kommer de lokale for aa fiske og for aa vaske klaer og kokekar. Den er et samlingspunkt og naeringskilde. For oss var det bare deilig for en dag aa slippe unna sanden og varmen i Ekwendeni, og kunne nyte det varme vannet.

Paa veien hjem stoppet vi i Nkata Bay for aa kjoepe med fisk. Ikke vet vi hvor lenge disse hadde ligget i sola paa markedet, men uansett insisterte selgeren paa aa binde fast fiskene til sidespeilet paa bilen slik at vi kunne bringe dem FERSKE hjem... Interessant ide spesielt med tanke paa blant annet veistandarden...

1 kommentar:

Anonym sa...

sjælv sitter jag på ett litet kontor på diakonhjemmet och skriver "hjemmesykepleie" eller "sykehjem" på utskrivningarna... kan inte ha det bættre:-(
saknar er da... fortsætt att ha det fantastiskt!